Nervøs? Ta et skikkelig dypt pust inn! Men hvor lurt er det, egentlig?

Myte eller fakta?

Du har sikkert hørt mange ganger, at for å roe ned og skjerpe sansene hvis du er stresset, nervøs, sint eller engstelig, så skal du ta et skikkelig dypt pust inn! Og så fyller vi opp så brystet hever seg, og gjør lungene så fulle vi kan. Kanskje vi også puster inn gjennom munnen for å få inn ekstra mye luft…

Men hva oppnår vi egentlig da?

Selv om det umiddelbart kan kjennes godt å fylle lungene på denne måten, så er resultatet faktisk det stikk motsatte av å roe oss ned! Et stort volum luft, høyt oppe i brystet, gjennom munnen gir rett og slett signaler til hjernen om at det er fare på ferde. Kroppen vil svare med å sette oss i alarmberedskap. Energien går til de store muskelgruppene for at vi skal kunne flykte eller kjempe for livet. Binyrene skiller ut stresshormonene adrenalin og kortisol. Hjerterytmen øker, blodårene trekker seg sammen og blodtrykket øker. Samtidig får vi økt angstnivå, og får dårligere kontakt med oss selv.

Vi puster rett og slett for mye luft, og resultatet er at vi puster ut for mye CO2! Vi er avhengige av et visst nivå av CO2 i blodet for at blodet skal slippe oksygenet ut der hvor det trengs i kroppen, som til hjernen, muskler og indre organer. Når vi puster ut for mye CO2 vil i oksygenet bli med blodet tilbake til lungene, uten å ha gjort jobben sin der hvor det trengs ute i cellene. Vi får dermed for lite oksygen til hjernen og blir altså ikke mer rolig og konsentrerte, men mindre!

MEN, gjort rett er dyp pust veldig bra og riktig! Vi snakker da om dyp i forståelsen «nedover og utover» og ikke i toppen av lungene. Mindre volum luft, i et rolig tempo og gjennom nesen. Dyp pust skal kjennes ut som om du puster ned i magen. Det gjør man jo selvsagt ikke i virkeligheten, for det finnes ikke lunger i magen. Men det er i magen og de nederste ribbeinene du skal se og kjenne bevegelsen, både foran, bak og på sidene. Oppe i brystet skal det være minimalt med bevegelse. Når vi puster på denne måten, bruker vi den viktigste pustemuskelen vår; diafragma. Diafragma er festet under lungene, og ligger som et skille mellom brysthulen og bukhulen.  

Ved dyp pust beveger diafragma seg nedover og skaper et press ned i bukhulen, som vi ser som bevegelse av magen. Diafragma er ment å bevege seg på denne måten, som en glassmanet; opp i brysthulen på utpust, og ned mot bukhulen på innpust.

Når diafragma er engasjert i pustemønsteret og vi puster mindre luft og ikke mer, øker vi O2 opptaket, får oksygen til hjernen og oppnår ro og økt konsentrasjon og fokus.

“Så neste gang du er stresset; husk å puste LETT, SAKTE og DYPT - gjennom nesen!”

Det vil roe deg ned og gjøre deg mer konsentrert.