Hvorfor er et dysfunksjonelt pustemønster uheldig?
Altfor mange av oss puster mer eller mindre dysfunksjonelt, også i hvile. Og vi kjenner det ikke nødvendigvis selv, fordi det har blitt en godt etablert vane. Typiske tegn på dysfunksjonell pust kan være:
• Overfladisk pust, høyt oppe i brystet
• Rask, hard, hørbar pust
• Munnpust
• Uregelmessig, ujevnt pustemønster
• Hyppig sukking
• Vanskelig å ta et tilfredsstillende åndedrag
Litt sånn som vi puster når vi er stresset…
Dysfunksjonell pust aktiverer det sympatiske nervesystemet, på samme måte som når vi er stresset eller i reell fare. Denne delen av nervesystemet er jo veldig god å ha når vi virkelig er i fare. Det er det sympatiske nervesystemet som når vi er i fare, gir oss kjempekrefter til å kjempe eller flykte for livet. Utfordringen er at det er akkurat det samme som skjer i nervesystemet vårt når vi er stresset pga en krangel med sjefen, er sent ute til et møte, eller gruer oss til en vanskelig samtale, som når vi må løpe fra en bjørn.
Et dysfunksjonelt pustemønster i hvile, vil også sende signaler om å aktivere det sympatiske nervesystemet, og dermed holde kroppen i stressresponsen selv om vi ikke befinner oss i en stressende situasjon.
Vi er laget for å tåle å være sympatisk aktivert i kortere perioder av gangen, avløst av hvile. Det er når vi blir værende i denne tilstanden over tid, at det kan gå ut over helsen.
Her er noen av de fysiologiske konsekvensene det kan gi:
• Anspent muskulatur i nakke, skuldre, kjeve og overkropp.
• Vedvarende høye nivåer av stresshormonet kortisol
• Immunsystemet fungerer dårligere
• Fordøyelsesproblemer
• Dårlig lymfedrenasje
• Høy puls, blodårene trekker seg sammen, høyt blodtrykk
• Dårligere blodsirkulasjon, kalde hender/føtter
• Mindre oksygen til hjernen – dårligere konsentrasjon og hukommelse
• Mindre til stede, mindre i kontakt med seg selv
• Høyere angstnivå, vi fremstår mer usikker/engstelig
• Dårligere søvn
“Den gode nyheten er at vi med den viljestyrte pusten har et verktøy som direkte kan balansere nervesystemet vårt!”
Med et funksjonelt pustemønster kan vi aktivere det parasympatiske, beroligende nervesystemet: Pust lett, sakte, dypt og gjennom nesen, gjerne med en forlenget utpust. Dette sender signaler til nervesystemet om at det ikke er fare på ferde, og det kan legges til rette for at kroppen får hvile, og kan reparere og vedlikeholde seg selv.